Er det ikke slikt med alt da? Man er kjempe flink i førsten og etter en liten stund så dabber det av og man blir mindre og mindre flink. Men man prøver jo hele tiden og være flink og gjøre det beste ut av det!
Harald er snart 6 mnd, tiden flyr av gårde og forsvinner alt for fort. Han er litt etter på utvikling pga prematur, men nå er bein og føtter veldig spennende, og han vet da hva han vil. og blir kjempe sint hvis han ikke får det til eller som han mener er riktig....
Og for å ikke snakke om å bli fornærmet...
Kristoffer er et mysterium i seg selv... han er en snål liten gutt som har begynt å svare og kommer i den røsrivelses alderen. den er skummel og veldig merkelig i alle fall for en mor. Disse to kommer alltid til å være mammas små gutter og jeg kommer alltid til å se på de som små gutter. selv om jeg må se på de som store gutter også...
Robert la Harald akkurat ned på matta så han kunne leke og slikt, men det var ikke han enig i. Han er nå fornærmet og ligger å gaper... Han gråter ikke eller slikt. bare gaper og skriker...
Han blir lissom ikke fornærmet heller....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar